12 bakstreverske råd til norsk skole

I dagens Aftenposten leser jeg med iver "Tolv råd til norsk skole" av Karle Erik Kval. Endelig - tenker jeg - kommer lærerne på banen og kommer med kompetente råd om hvilke endringer som bør komme for at skolen skal bli bedre, og for at færre skal droppe ut av vgs. Men etter å ha leset kronikken tenker jeg at dette kunne jeg være spart for. Kval har mange gode poeng, som at foreldre må komme på banen og at "skolen må få status som verdifull", men det er de reaksjonære, gammelmodige, "alt var bedre før"-momentene som dominerer: Mindre bruk av pc, og de som brukes skal være sperra for alt som kan ta oppmerskonheten fra elevene, ingen prosjekt, ingen egenvurdering... Et stikkord som oppsummerer teksten er "kontroll" - av elever, fravær, foreldre, undervisningsmetoder, kursing, pc-bruk og lærere. Det eneste som skal kontolleres mindre er lærernes tid på skolen. Med andre ord: Kronikkforfatteren vil skru skoleklokka tilbake minst 20 år.

Jeg håper at også andre lærere kommer med tolv råd til norsk skole. Her er mine (ikke så gjennomtenkt og presist formulert, og sikkert gjenstand for videre diskusjon):

1. Kollegaveiledning. Ingen klasserom bør være stengt for andre lærere og kollegaer. Alle lærere bør jevnlig få tilbud om veiledning fra kollegaer, ikke minst nye lærer.
2. Samarbeid og delingskultur. Om en klasse gjør det bra eller dårlig skal ikke bare avhenge av den enkelte lærer. Alle lærere bør samarbeide med lærer som har like fag på like trinn. Det vil ikke automatisk si at man kjører lik undervisning eller like undervisningsopplegg, men med en kultur for deling og samarbeid vil man kunne hindre sololøp uten mål og mening, og gode tanker og ideer vil spre seg, og sikkert bli enda bedre etter god diskusjon med kompetente kollegaer. Å drive skole er ikke et enkeltmannsforetak, heller ikke å være lærer.
3. Kurs- og etterutdanning. Det er mange gode kurs i omløp, og ikke minst mange gode utdannings- og etterutdanningstilbud. Lærere bør få gå på kurs, selv om de koster penger, og lærere bør også bli frikjøpt slik at de kan ta lengre utdannings/ etterutdanningsløp. Dette er en investering i både lærere, for elevene og skolen som organisasjon. Lærere vil få etterlengta faglig påfyll som de ser er relevante for arbeidet de gjør med elevene, elevene vil få mulighet til oppdaterte undervisninsmetoder med høgere faglig nivå, og skolen vil få en mer tilfreds, og dermed stabil arbeidsstokk som gjør skolen til en bedre skole.
4. Mulighet for nye stillinger i skolen. En lærer er en lærer er en lærer - og er en lærer til han går av med pensjon - eller til han bytter jobb. For lærere som har lyst til nye utfordringer i tillegg til klasserommet er det få eller ingen muligheter til å bli i skolen slik den er i dag. Skolen bør derfor få mulighet til å opprette (åremåls) stillinger der man har fokus på faglig utviklingsarbeid, organisasjonsutvikling, elevens psykososiale miljø osv. Lærerene kan få nye verdifulle utfordringer og erfaringer, som har direkte overføringsverdi til den enkelte skole.
5. Godt utstyr i skolen. Ingenting er så frustrerende som å springe rundt etter datamaskiner, prosjektorer, dvd-spillere, tape og plakat, og bortsett fra brente kalorier er det bortkasta tid. De fleste skoler har lite og dårlig utstyr, noe som fører til mye sløsing av tid og frustrasjon, i tillegg til at lærerne kanske vegrer seg for å bruke alternative undervisningsmetoder pga mangel på utstyr.
6. Bedre programvare. Vi har en mail-konto, en læringsplattform, et system for føring av karakterer og fravær... Og sytemene er tungvinte og prega av at det ikke er lærere i skolen som utvikler dem. Når kontaklæreren må klikke seg fram og tilbake seks ganger for å gjøre om timefravær til heldagsfravær og gi anmerkning, for å så å komme tilbake til elevens oversikt igjen tar dette mye unødvendig tid - og fører til frustrasjon over tidstyven dokumentasjon.
7. Tidstyven dokumentsasjon. Jeg er for underveisvurdering og vurderingssamtalet. men når dette skal dokumenteres med en dato for samtalen (ikke noe om innhold), og være litt mer formell enn noen veiledende ord ved pulten, eller som skriftlig kommentar til stilen/ oppgaven, tar dette mye tid. Og ikke minst: den tida læreren bruker til samtale med elevene arbeider de øvrige 29 selvstendig i klasserommet...
8. ...

Det ble ikke tolv råd, men sju - på sparket!