"En ny generasjon lærar og skapar" - foredrag av Ole Petter Nyhaug

Jeg er på "Dei gode døma" i Bergen, og hører på foredrag av Ole Petter Nyhaug. Han jobber med trender blant ungdom (blant annet), og snakker om hvordan han og hans likemenn ser på dagens unge. Han avslører bla:

• 96% av ungdommen mener kontinuerlig læring og utvikling er viktig (blir rangert øverst av en rekke alternativer)
• Fåtall av norske ungdommer mener det vil gå bedre med samfunn, miljø og kriminalitet, mens de har et positivt syn på egen framtid (som de kan påvirke selv)
• Ungdom er teknologioptimister
• Dagens ungdom vil ha 10-14 jobber før de er 38 år gamle
• Over halvparten av avgangselevene (10-kl og vg3) veit ikke hva de vil gjøre når de blir voksne
• Hva vet vi om verden i 2071 (ted.com)?
• Sony + Nintendo satser på interaktive/fysiske spill + læringsspill (bruker 5mrd hvert år på utvikling av spill)
• Læring i dataspill (eks. engelsk, problemløsing)
• Elevene kan konsentrere seg, men ikke uavhengig av stimuli
• "Rotløs- og tråløs generasjon"
• 1/3 norske tolv-åringer på facebook (enda facebook har 13-årsgrense)
• Lite eller ingen skille mellom by og bygd i medie-bruk
• Jentene har tatt i igjen gutta i bruk av ny teknologi (fram til to år siden var det gutta som "leda") - sosiale medier og mobiltelefoner har hatt stor utvikling framfor spill (som er en gutte-greie)
• Gutta vil ha tinge via pc, mens mobilen er jentenes arena
• De unge bruker over 50% av tida på brukerskapte medier (framfor eks. nettaviser osv.)
• Noen få lager (blogger, legger ut bilder osv), mens mange ser på/ bruker
• Facebook formidler mer informasjon enn Google
• 2000-tallet: Ungdom er kollektive og uorganserte (eks. uttrykker meninge på facebook osv.)
• USA: blogging en effektiv måte til å få gutter til å skrive mer
• La elevene være eksperter på verktøyet, og la lærerne være eksperter på det pedagogiske - læring.
• Lærere: Jobb med det å fortelle en historie; prosess, kilder, research, kommunikasjon, interaksjon (så kan elevene selv velge hvilke plattformer de vil bruke)
• Nye tjenester: check-in (der de unge hele tida skriver inn hva de gjør), creaza
• www.nesteskoledag.no (fremtidens elev, fremtidens læring, fremtidens skole)

Mange gode moment fra de unges synspunkt:)

Prezi

Jeg fikk et godt tips her om dagen: Prezi.

Dette er et nettsted der du kan lage fine presentasjoner - ganske enkelt, og mer som et tankekart enn en mer lineær powerpoint. Samtidig skal det være enkelt å lage en rekkefølge på selve presentasjonen.

• http://prezi.com/

Lista over ressursser blir bare lenger og lenger, men det er greit å samle dem et sted (til jeg får tid til å ta de alle i bruk)

Erfaringer fra bruk av digitale læremidler og pc på skolen

Som et ledd i et prosjekt med innføring av bærbare pc-er til alle elevene på vg1 på skolen, og i noen fag erstatta den gode gamle læreboka med digitale læremidler, har vi gjennomført en undersøkelse blant de berørte elevene på skolen. Denne viser mange gode, og kanskje overraskende, resultat, der det beste er at elevene faktisk er ganske fornøyd både med pc, programvare og brukerstøtte! Hvem skulle tro at de kritiske elevene våre, med allverdens tilgang på digitalt utstyr, spill og stæsj, faktisk syns det skolen har å tilby er ganske bra?

Men det er ingen grunn til å hvile på laubærene. Elevene synes lærerne er for dårlige til å hjelpe dersom de har problemer med pc, oppkobling osv. i klasserommet. At elevene har høge forventninger til hva lærerne kan tilby er åpenbart, men det kan kanskje forlanges at vi lærere også blir litt flinkere på den mer tekniske "biten" (så mye for digital kompetanse og faguttrykk)? Videre mener mange elever at de lærer bedre ved å bruke lærebøker enn digitale læremidler (ca 40%), mens de fleste mener det er hipp som happ hva de bruker, og noen få foretrekker digitale læremidler. Dette er en utfordring, men som jeg ser det, ingen falitterklæring:

• Bruk av digitale læremidler er nytt - også for lærere som bruker det. Det er naturlig at vi famler litt, og gjør oss erfaringer vi kan dra nytte av videre i bruken.
• Læreboka er trygg - både for elever og foreldre. Elevene er ikke vant til å se på læreplanen som retningsgivende for hva som skal læres, de har alltid sett til læreboka. Og når de ikke har den lenger, hvor skal de selv, og foreldre, da få oversikt over hva som skal læres i hvert enkelt fag?
• Læremidlene er nye og langt fra perfekte. Mange spørsmål reiser seg i arbeidet med digitale læremidler: lengde på tekst, sjangerspesifikke oppgaver, oversikter, bruk av andre medier osv.
• Som bruk av digitale læremidler er nytt for lærerne, er det også nytt for elevene, og det tar gjerne litt tid å bli vant til at pc-en ikke bare er til "fest og moro", men og faglig arbeid.
• Læreboka er kjent og brukt i alle skole-tider, men når vi undersøker hvordan elevene liker å arbeide med digitale læremidler, hva sammenligner vi med da? Har det blitt gjort undersøkelser av hvordan elevene i en før-digital verden likte læreboka? Lærte alle godt ved å bruke den?

Jeg er ingen fanatiker, men kjenner jeg må bruke mer tid før jeg vil konkludere med hva som gir best læring for flest elever. Enn så lenge kaster jeg verken læreboka eller de nye digitale læremidlene i digial eller ikke digital søppelbøtte. Jeg velger å bruke det beste fra begge, noe som i praksis betyr at jeg benytter meg av de ressursene jeg til enhver tid mener er best; henta fra ulike nettsteder, ndla, forskjellige lærebøker, oppslagverk osv. Det gjorde jeg før også, men da litt mer i skjul for å legitimere overfor elever og kolleger innkjøp av dyre, og dels for meg dårlige, lærebøker.

Men elevene skal få prøve digitale læremidler ett år til: Jeg gir meg ikke så lett! Og ser fram til erfaringene elevene og jeg har da, etter ett år til med erfaringer fra digitale læremidler. Erfaring fra bruk av lærbok har jeg plenty av!

Ressurstips fra Svend Andreas - kursdag 27/11

Her er noen tips om ressurser vi kan bruke i skolen?

• Museum box - historie


• Idemylring - etherpad; mindomo, bubbl.us


• Glosetest - quizlet (spill, historier osv)


• Samskriving - etherpad, google docs (en skrive notater - andre strukturere stoffet, samskriving på to skoler, gruppearbeid, refleksjon rundt en forelesning - kanskje konkrete oppgaver ligger allerede i dokumentet?) Mål: klassen i fellesskap skal lære og løse problemer. Etherpad er også selvdokumenterende (pga navnet står i teksten)


• En ny hendelse (eks. i samfunnsfag): søke i twitter om temaet (eks. afghanistan); samle meninger, betrakninger ol om emnet. Elevene skal reflektere rundt emnet med bakgrunn i teksten de har funnet.


• Sammensatte tekster: dipity om spesifikke emner (tidslinje med bilder, videosnutter, hendelser osv.)

Bokliste - hvor da på verdensveven - web. 2.0?

Vi leser bok i klassen. Alle leser hver sin bok og skrive innlegg på bloggen sin om boka. Etterpå skal vi lage en anbefalingsliste med terningkast som alle elevene skal ha tilgang til; som skal kunne endres/ redigeres etterhvert som elevene leser flere bøker og legger ut på lista. Hvor skal vi lage denne lista? Jeg kunne tenke meg å lage en facebook-gruppe der vi kan legge ut lista og kommentere, men jeg er usikker på hvordan det kan gjøres, og om facebook er tingen. Fra før har alle elvene i klassen egen blogg som de skriver innlegg på, og vi har en wiki (som er mer som et prosjekt).

Mål med opplegget jeg vil at elevene skal:
1) lese bøker!
2) skrive om det de leser
3) syns at å snakke, skrive, diskuter og anbefale bøker er "kult"

Er det noen som har noen "kule" forslag å komme med?

scener fra et klasserom

Scene 1:
Året er 2007. Det er vår ute. To relativt unge lærere sitter med den nye læreplanen foran seg og krysser av mål de har vært innom/ jobba med. Stemningen er litt desperat.
Lærer A: Vi har ikke vært innom noen av målene som har med språk, flerspråklighet, språklig påvirkining, moderne norsk og skandinaviske språk å gjøre. Det er snart sommer...
Lærer B: Vi har heller ikke jobba med ulike munlige roller; presentasjoner og tilhører. Vi mangler vel strengt tatt noe på sammensatte tekster også. Huff - dette ser ikke bra ut.

Lærer A med ivrig stemme: Dette ordner vi. Vi må lage et opplegg på emnet språk der elevene også presenterer noe stoff og har ulike lytterroller.
Lærer B kaster seg på: Og så produserer de en sammensatt tekst om emnet etterpå!

Scene 2:
Året er 2009. Det blir mørkere og mørkere ute. En litt eldre lærer enn for to år siden sitter igjen med læreplanen. Denne gangen er ikke stemningen så spent, den er snarere litt mer forventningsfull. To yngre ferske lærere forsøker å følge med i den litt eldre lærerens intrikate, men gjennomarbeida opplegg om språk og kultur på vg1.

Lærer B: De to første gangene vi kjørte opplegget fikk gruppene i oppgave å lage språkavis, men i år tenker jeg at de kan lage en side i en felles språkwiki for klassen!
Lærer C og D i kor: Wiki!?!
Lærer B: Faglærer oppretter en wiki for klassen og inviterer elevene til å skrive i den. Læreren lager en forside, og sider med temaer innen emnet elevene skal fylle etterhvert som vi, og de, gjennomgår stoffet. Alle elevene i klasse kan redigere innholdet. Etter at vi har gjennomgått fagstoffet (der alle elevene har vært eksepertgrupper) deler vi klassen i grupper som skal fordype seg innen et språklig emne som flerspråklighet, slang, norrønt, svensk osv. Hver gruppe får en oversikt over hva denne sida skal inneholde, som bilde, bildetekst, intervju, faktaboks osv. og en oversikt over vurderingskriteriene. Vi som lærer kan hele tida se hva elevene arbeider med på wikien og hjelpe dem/ veilede dem underveis.
Lærer D: Hva er den store fordelen med dette framfor en mer tradisjonell avis, da?
Lærer B: Dersom elevene skal lage en avis får vi først sett den samme dag som de leverer den. Med en wiki kan vi som lærere hele tida følge med, veilede, gi råd, se hvem som skriver/ hvem som redigerer osv. Og så blir det jo et felles klasseprosjekt!

Noen uker senere. Litt nærmere jul. I klasserom 203 på en skole nær deg. Elevene sitter konsentrert rundt pc-ene.
Lærer D: OK da kan dere sette igang med å arbeide med temasidene deres.
Elev overivrig: Jeg er alt inne, jeg!
Elev usikker: Jeg husker ikke helt hvordan jeg gjorde dette jeg. Å, ja: Edit, ja.
Elev utprøvende: Hvordan er det jeg skal sette inn film fra you tube? Entbedde?
Elev faglig: Nå har jeg lest meg opp på slang og skrevet inn noe. Kan ikke du lese det, Elisabeth...

Sjekk prosessene som er ingang på språkwikien vår.

12 bakstreverske råd til norsk skole

I dagens Aftenposten leser jeg med iver "Tolv råd til norsk skole" av Karle Erik Kval. Endelig - tenker jeg - kommer lærerne på banen og kommer med kompetente råd om hvilke endringer som bør komme for at skolen skal bli bedre, og for at færre skal droppe ut av vgs. Men etter å ha leset kronikken tenker jeg at dette kunne jeg være spart for. Kval har mange gode poeng, som at foreldre må komme på banen og at "skolen må få status som verdifull", men det er de reaksjonære, gammelmodige, "alt var bedre før"-momentene som dominerer: Mindre bruk av pc, og de som brukes skal være sperra for alt som kan ta oppmerskonheten fra elevene, ingen prosjekt, ingen egenvurdering... Et stikkord som oppsummerer teksten er "kontroll" - av elever, fravær, foreldre, undervisningsmetoder, kursing, pc-bruk og lærere. Det eneste som skal kontolleres mindre er lærernes tid på skolen. Med andre ord: Kronikkforfatteren vil skru skoleklokka tilbake minst 20 år.

Jeg håper at også andre lærere kommer med tolv råd til norsk skole. Her er mine (ikke så gjennomtenkt og presist formulert, og sikkert gjenstand for videre diskusjon):

1. Kollegaveiledning. Ingen klasserom bør være stengt for andre lærere og kollegaer. Alle lærere bør jevnlig få tilbud om veiledning fra kollegaer, ikke minst nye lærer.
2. Samarbeid og delingskultur. Om en klasse gjør det bra eller dårlig skal ikke bare avhenge av den enkelte lærer. Alle lærere bør samarbeide med lærer som har like fag på like trinn. Det vil ikke automatisk si at man kjører lik undervisning eller like undervisningsopplegg, men med en kultur for deling og samarbeid vil man kunne hindre sololøp uten mål og mening, og gode tanker og ideer vil spre seg, og sikkert bli enda bedre etter god diskusjon med kompetente kollegaer. Å drive skole er ikke et enkeltmannsforetak, heller ikke å være lærer.
3. Kurs- og etterutdanning. Det er mange gode kurs i omløp, og ikke minst mange gode utdannings- og etterutdanningstilbud. Lærere bør få gå på kurs, selv om de koster penger, og lærere bør også bli frikjøpt slik at de kan ta lengre utdannings/ etterutdanningsløp. Dette er en investering i både lærere, for elevene og skolen som organisasjon. Lærere vil få etterlengta faglig påfyll som de ser er relevante for arbeidet de gjør med elevene, elevene vil få mulighet til oppdaterte undervisninsmetoder med høgere faglig nivå, og skolen vil få en mer tilfreds, og dermed stabil arbeidsstokk som gjør skolen til en bedre skole.
4. Mulighet for nye stillinger i skolen. En lærer er en lærer er en lærer - og er en lærer til han går av med pensjon - eller til han bytter jobb. For lærere som har lyst til nye utfordringer i tillegg til klasserommet er det få eller ingen muligheter til å bli i skolen slik den er i dag. Skolen bør derfor få mulighet til å opprette (åremåls) stillinger der man har fokus på faglig utviklingsarbeid, organisasjonsutvikling, elevens psykososiale miljø osv. Lærerene kan få nye verdifulle utfordringer og erfaringer, som har direkte overføringsverdi til den enkelte skole.
5. Godt utstyr i skolen. Ingenting er så frustrerende som å springe rundt etter datamaskiner, prosjektorer, dvd-spillere, tape og plakat, og bortsett fra brente kalorier er det bortkasta tid. De fleste skoler har lite og dårlig utstyr, noe som fører til mye sløsing av tid og frustrasjon, i tillegg til at lærerne kanske vegrer seg for å bruke alternative undervisningsmetoder pga mangel på utstyr.
6. Bedre programvare. Vi har en mail-konto, en læringsplattform, et system for føring av karakterer og fravær... Og sytemene er tungvinte og prega av at det ikke er lærere i skolen som utvikler dem. Når kontaklæreren må klikke seg fram og tilbake seks ganger for å gjøre om timefravær til heldagsfravær og gi anmerkning, for å så å komme tilbake til elevens oversikt igjen tar dette mye unødvendig tid - og fører til frustrasjon over tidstyven dokumentasjon.
7. Tidstyven dokumentsasjon. Jeg er for underveisvurdering og vurderingssamtalet. men når dette skal dokumenteres med en dato for samtalen (ikke noe om innhold), og være litt mer formell enn noen veiledende ord ved pulten, eller som skriftlig kommentar til stilen/ oppgaven, tar dette mye tid. Og ikke minst: den tida læreren bruker til samtale med elevene arbeider de øvrige 29 selvstendig i klasserommet...
8. ...

Det ble ikke tolv råd, men sju - på sparket!