12 bakstreverske råd til norsk skole

I dagens Aftenposten leser jeg med iver "Tolv råd til norsk skole" av Karle Erik Kval. Endelig - tenker jeg - kommer lærerne på banen og kommer med kompetente råd om hvilke endringer som bør komme for at skolen skal bli bedre, og for at færre skal droppe ut av vgs. Men etter å ha leset kronikken tenker jeg at dette kunne jeg være spart for. Kval har mange gode poeng, som at foreldre må komme på banen og at "skolen må få status som verdifull", men det er de reaksjonære, gammelmodige, "alt var bedre før"-momentene som dominerer: Mindre bruk av pc, og de som brukes skal være sperra for alt som kan ta oppmerskonheten fra elevene, ingen prosjekt, ingen egenvurdering... Et stikkord som oppsummerer teksten er "kontroll" - av elever, fravær, foreldre, undervisningsmetoder, kursing, pc-bruk og lærere. Det eneste som skal kontolleres mindre er lærernes tid på skolen. Med andre ord: Kronikkforfatteren vil skru skoleklokka tilbake minst 20 år.

Jeg håper at også andre lærere kommer med tolv råd til norsk skole. Her er mine (ikke så gjennomtenkt og presist formulert, og sikkert gjenstand for videre diskusjon):

1. Kollegaveiledning. Ingen klasserom bør være stengt for andre lærere og kollegaer. Alle lærere bør jevnlig få tilbud om veiledning fra kollegaer, ikke minst nye lærer.
2. Samarbeid og delingskultur. Om en klasse gjør det bra eller dårlig skal ikke bare avhenge av den enkelte lærer. Alle lærere bør samarbeide med lærer som har like fag på like trinn. Det vil ikke automatisk si at man kjører lik undervisning eller like undervisningsopplegg, men med en kultur for deling og samarbeid vil man kunne hindre sololøp uten mål og mening, og gode tanker og ideer vil spre seg, og sikkert bli enda bedre etter god diskusjon med kompetente kollegaer. Å drive skole er ikke et enkeltmannsforetak, heller ikke å være lærer.
3. Kurs- og etterutdanning. Det er mange gode kurs i omløp, og ikke minst mange gode utdannings- og etterutdanningstilbud. Lærere bør få gå på kurs, selv om de koster penger, og lærere bør også bli frikjøpt slik at de kan ta lengre utdannings/ etterutdanningsløp. Dette er en investering i både lærere, for elevene og skolen som organisasjon. Lærere vil få etterlengta faglig påfyll som de ser er relevante for arbeidet de gjør med elevene, elevene vil få mulighet til oppdaterte undervisninsmetoder med høgere faglig nivå, og skolen vil få en mer tilfreds, og dermed stabil arbeidsstokk som gjør skolen til en bedre skole.
4. Mulighet for nye stillinger i skolen. En lærer er en lærer er en lærer - og er en lærer til han går av med pensjon - eller til han bytter jobb. For lærere som har lyst til nye utfordringer i tillegg til klasserommet er det få eller ingen muligheter til å bli i skolen slik den er i dag. Skolen bør derfor få mulighet til å opprette (åremåls) stillinger der man har fokus på faglig utviklingsarbeid, organisasjonsutvikling, elevens psykososiale miljø osv. Lærerene kan få nye verdifulle utfordringer og erfaringer, som har direkte overføringsverdi til den enkelte skole.
5. Godt utstyr i skolen. Ingenting er så frustrerende som å springe rundt etter datamaskiner, prosjektorer, dvd-spillere, tape og plakat, og bortsett fra brente kalorier er det bortkasta tid. De fleste skoler har lite og dårlig utstyr, noe som fører til mye sløsing av tid og frustrasjon, i tillegg til at lærerne kanske vegrer seg for å bruke alternative undervisningsmetoder pga mangel på utstyr.
6. Bedre programvare. Vi har en mail-konto, en læringsplattform, et system for føring av karakterer og fravær... Og sytemene er tungvinte og prega av at det ikke er lærere i skolen som utvikler dem. Når kontaklæreren må klikke seg fram og tilbake seks ganger for å gjøre om timefravær til heldagsfravær og gi anmerkning, for å så å komme tilbake til elevens oversikt igjen tar dette mye unødvendig tid - og fører til frustrasjon over tidstyven dokumentasjon.
7. Tidstyven dokumentsasjon. Jeg er for underveisvurdering og vurderingssamtalet. men når dette skal dokumenteres med en dato for samtalen (ikke noe om innhold), og være litt mer formell enn noen veiledende ord ved pulten, eller som skriftlig kommentar til stilen/ oppgaven, tar dette mye tid. Og ikke minst: den tida læreren bruker til samtale med elevene arbeider de øvrige 29 selvstendig i klasserommet...
8. ...

Det ble ikke tolv råd, men sju - på sparket!

NDLA og brukervennlighet

Jeg bruker NDLA i Norsk og samfunnsfag. Som en del av et forsøksprosjekt ved skolen har vi droppa den tradisjonelle læreboka til fordel for nettbaserte ressurser, med hovedvekt på NDLA. Jeg har vært på kurs, og stadig vært innom nettsidene og funnet ressurssene gode. Det gjør jeg ennå. Det jeg derimot ikke blir overbevist om er organisering av sidene. Det er mange "linker" som ikke fører frem til noe annet enn - ingenting, og sikkert derfor ikke er noen link (se "tekst på vandring" som ikke er noen vandring overhodet). Det er er ikke noen gjennomført markering av hva som er fagtekster og hva som er oppgaver i menyene, og har du først begynt å klikke deg framover, er det ikke noen enkle måter å komme tilbake til menyen igjen (jeg vil tilbake til oversikten over maktkanalene, men da må jeg vandre).

Jeg har full forståelse over at dette er et stort prosjekt med mange aktører, og at sidene er i stadig utvikling. Når det er sagt ble vi lovet fullt ferdige sider for alle fagene innen studiespesialisering på vg1 da jeg var på NDLA-kurs i mai, og med tanke på at elevene skal bruke sidene i steden for lærebok bør de være enkle å orientere seg i. Elever er ingen enkel mottakergruppe; hvis de ikke finner det de leiter etter umiddelbart gir de opp og unnskylder seg med at fagstoffet "ikke er der". Min løsning på dette problemet er at jeg før hver time, eller i periodeplanen, må lage lenker til de aktuelle sidene jeg vil elevene skal bruke. Det ideelle hadde vært om jeg kunne gi elevene en enkel beskrivelse på hvor de kan finne det jeg mener er tema for dagen, men til det trengs det mer tålmodighet, høyer digital kompetanse og mer modenhet enn iallefall mine elever har.

Jeg er fan av mange av oppgavene på NDLA. Og det er mange gode fagtekster. Jeg uttrykker min frustrasjon kun med gode hensikter - jeg vil ha et NDLA som er så bra at jeg kan slå i bordet til mine meget skeptiske kollegaer og si: I told you so: Nettressurser er gode alternativ til læreboka (om det betyr at læreboka er en saga blott er selvsagt en helt annen diskusjon).

Realitetsorientering og et tastatur uten v...

I dag annonserte jeg for elevene mine: Når vi skal begynne med språklige emner skal vi lage en wiki!

Jeg veit ikke hva jeg forventa meg, men jeg ble overraska over: Hva? wiki? Som wikipedia? Hva er det for no`...

Og jeg føler meg hipp og kul for en stakket stund.

Jeg og en annen kollega laget første året Kunnskapsløftet var innført et supert opplegg der elevne hører på foredrag, er ressurspersoner, aktive lyttere, rollespillere, før de i grupper velger et språklig emne som de lager språkavis over. Vi har endra opplegget noe over de åra som har gått, men den største endringa skjer nok i år, da jeg har tenkte å droppe avisa til fordel for wikien. Jeg tenker å lage tittelen på sidene før jeg introduserer wikien for elevene, men jeg er ennå ikke helt sikker på vurdering av wiki, om jeg skal åpne alle siden for alle og...

I den anledning surfer jeg litt rundt i verdensveven - og den hippe kule norsklæreren skjønner at hun ikke er så hipp og kul lenger. Jeg podkaster ikke (selv om jeg har en mann som hører popqiz på podkast hver biltur), jeg er skikkelig dårlig på dataspill (er ikke imot, men klarer ikke bli fascinert), jeg klarer ikke å få twitter på google reader (rss - kan ikke fagbegrepene), og jeg husker ikke hvordan jeg skal få punktene flyende inn på pp-presentasjonene mine.

Det er mer jeg ikke kan enn jeg kan, og det får jeg gnidd inn i del&bruk... bruk og bli brukt. bruk og innse du er en liten amatør i den digitale skolehverdagen.

wiki?!

Imens skriver jeg på et tastatur med en innmari treig vvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvv

Blogging, wiki, movie-maker

I skrivede stund sitter elevene mine med hver sin movie-maker-oppgave i forbindelse med OD. Etter at flmen er laget og presentert skal de blogge om opplevelsene sine i forbindelse med oppgaven, hvilke tanker de sitter igjen med osv. Oppgaveformuleringa og vurderingskriteriene ligger på fronter - skolens LMS-plattform. Og så vil jeg at de skal lage en wikiside der alle i klassen bidrar med kunnskap om sine land.

Læringsutbytte blir sikkert veldig bra, men blir det for mye? Jeg har vent meg til tanken om utstrakt bruk av digitale ressurser i skolen, men har elevene vent seg til det? Det er uvant for dem å ikke ha lærebok i faget, det er uvant å blogg - og så skal jeg introdusre wiki?

Kanskje jeg skal vente til neste uke?

Jeg blogger for digital kompetanse

Twitter, facebook, blogg, del og bruk og wiki. Jeg er med, men henger ikke helt med likevel. Hvem skal jeg følge på twitter? Hvilke blogger skal jeg lese, hvilke grupper skal jeg følge, og bør jeg være delaktig i diskusjoner? Hva er kodene? Hvem kan kodene? Hva kan jeg lære? Og enda bedre - hva kan jeg lære elevene.

Jeg er med jeg er med jeg er med - men hvem er jeg egentlig med?